Sigur Rós

Give me some peace and quiet..

Det er utrolig hvor stille det er på t-banen en lørdags morgen klokken halv ni. Det er som om hele byen sover, og jeg blir rolig og fredfylt. Tenk om det kunne ha vært sånn hver morgen. Tusle til t-banen og sette seg på en benk for å vente. Bare en eller to som kommer tuslende forbi. Linje 2 og 3 kommer og går uten at stasjonen fylles opp og det blir et stort kaos av mennesker som prøver å presse seg inn på banen mens andre prøver å presse seg ut. Sitte på t-banen og kikke ut av vinduet mens Sigur Rós spilles på ørene. Uten bråk, uten å måtte stå.

Dette er vel ikke en drøm jeg deler med Oslo Sporveier.

The Devil Wears Prada

I helgen var jeg på kino og så The Devil Wears Prada. Historien var tynn og alt for forutsigbar. Akkurat det man tror skal skje skjer. Det var et par ting jeg likte med filmen, Meryl Streep spiller veldig bra, og jeg ble positivt overrasket over henne, har aldri vært veldig fan. I tillegg er det en del fine sko og et par fine antrekk, og jeg liker å se filmer fra byer som Paris og New York. Utover det er det vel ikke noe bra med filmen, så den er absolutt ikke verdt 80 kr.

En mann og snø

I går kveld så jeg Bridget Jones Dagbok på ZTV. Sukk.. Vanligvis har jeg det fint som singel, men akkurat nå vil jeg ikke være det. Jeg vil være forelsket, jeg vil at det skal være vinter og jeg vil løpe ut i vinternatten i truse og joggesko og kysse mens snøen faller. Jeg er veldig glad i vinter, snø og natt i byen. Kanskje jeg hadde greid meg med det. Men sukk..

Makan

Jeg er altså helt håpløs. Det er noe jeg har visst ganske lenge, men det mest skremmende er kanskje det faktum at jeg ikke gjør noe med det.

For nesten nøyaktig en uke siden var jeg i møte med en bedrift som vi skal skrive bacheloroppgave om. Vi satt der i over tre timer og fikk veldig mye nyttig informasjon. Jeg skrev som vanlig bare korte stikkord, for jeg har et godt hode (liker jeg i alle fall å tro selv). Dagen etter satt jeg meg ned med stikkordene mine og begynte å skrive med stor iver. Alt jeg hadde skrevet ned skulle nå formuleres til hele setninger. Jeg tror jeg begynte for hardt, at det er der feilen ligger. I min iver ville jeg få ned alle detaljer jeg husket, men da jeg var ferdig med side to, og hadde fortsatt ikke begynt å skrive om det viktigste ga jeg meg for kvelden. Klokken var mye og jeg hadde mistet motet. Hvordan skulle jeg noen sinne greie å få ned alt som var i hodet mitt?

Vel, løsningen var enkel. Siden jeg hadde startet så friskt hadde jeg mistet lysten til å fortsette. Nå har det gått en uke. Om ganske nøyaktig ti og en halv time skal jeg møte de andre for å samkjøre notatene, og jeg har håpløst dårlige notater. Jeg har prøvd å få ned det jeg husker, men desverre fungerer hodet mitt slik at jo lengre tid det går, jo mindre av det husker jeg. Dette er vel ikke noe særegent for bare meg, men det er ganske frustrerende. Jeg skjønner ikke en gang mine egne stikkord lenger. Resten av notatene mine om det viktigste vi ble fortalt ender opp i et kortfattet referat hvor mange av detaljene ikke lenger er med.

At jeg aldri kan lære!

Filmer og sånt

I det siste har jeg fått dilla på å kjøpe dvd'er. Jeg har vel kjøpt nesten 30 dvd'er den siste månden. Det er ikke så veldig bra for økonomien, men ser jeg en film jeg har lyst på som er på tilbud greier jeg bare ikke la være. Kjøpte 8 dvd'er på www.platekompaniet.no nå. Jeg må skaffe meg en ørliten dose med viljestyrke tror jeg. Kan ikke fortsette på denne måten med min studentøkoknomi..

Jeg har også fått dilla på bilder. Har alltid likt bilder egentlig, men i det siste har jeg brukt alt for mange timer på å se på bilder på internett. Jeg liker å se på folk, og å se på folk fra andre steder i verden er ganske spennende. Jeg har alltid likt å observere mennesker, og nå er det jo mange andre som har gjort det for meg. Lenge leve latskapen..

Æsj

Jeg jobber og jobber iherdig med å finne ut hvordan jeg kan få byttet bakgrunn og overskrift til et bilde, men jeg finner det ikke ut. At det skulle være så vanskelig å finne ut hadde jeg aldri trodd. Noe av problemet er det at jeg ikke greier å gi opp. Har jeg bestemt meg for noe skal det være sånn. Jeg har vel holdt på i seks-syv timer med å få svar på mine problemer, men det ser ikke ut til at det er noen løsning noe sted. Jeg vet akkurat hvordan jeg vil ha det, men ikke hvordan jeg får det til å fungere på denne siden her. Grr..

Grøss og gru

Liker du å skvette er det bare å trykke på en av disse linkene.. Jeg liker det ikke!

Dagens observasjoner

I gode og onde dager er ikke fryktelig spennende.

Oprah har ikke veldig fine klær på seg i dagens sending.

Rune har en orm i foten, og den biter.

Livet mitt er ikke fryktelig spennende..

Oioi

Sommeren går fort og ting glemmes bort. Sånn er det i alle fall med meg. Jeg er en litt sløv type, og trenger virkelig å ta meg sammen. Men så er det sånn at våren er eksamenstid. Deretter kommer ferien med Roskilde og jobbing, og plutselig er det høst og månedene har bare flydd forbi uten at jeg har hengt helt med.

Nå er det nye tider, høsten er min favorittid. Nå kommer energien og alle nyttårsløftene. Jeg tar de alltid om høsten i stedet for etter jul. Desverre fungerer de ikke bedre om høsten, så de går fort i glemmeboken, men det er alltid forsøket verdt.

Vel vel, nå skal alt bli så mye bedre..

For en helg

Dette har vært spennende. Jobbet sent både fredag og lørdag. Lørdag kveld ble tilbragt på sofaen med Big Brother, tvbudstikka og reprise av Beat for Beat. Helgen nådde en høydare på søndag med Tvillingtrøbbel på tvn. Et fantastisk program. Helgen har egnetlig blitt brukt til å vente på at den skulle bli ferdig. Huff, jeg lever et tragisk liv.

National Bank

National Bank konserten var veldig bra.
Marit Larsen varmet opp. Jeg synes hun er veldig søt, og hun var flink. Sangene hennes hadde litt mer countrypreg enn jeg hadde trodd, men jeg har jo bare hørt den de spiller om og om igjen på radioen.
National Bank åpnet med noen sanger fra albumet
og spilte noen nye sanger innimellom. Et par av dem hørtes veldig bra ut.En bra konsert med andre ord. Og Thomas Dybdahl har en utrolig fin stemme.

Trøtt

Det ble ingen forelesning på meg i dag, nå sitter jeg i sengen og spiser havregrøt. Jeg sovnet vel ca klokken halv seks, og greide ikke våkne før halv ett. Så da blir det kun jobb og konsert i dag.

Det er fint vi har tingene i den rekkefølgen vi har. Skulle jeg først på konsert, så jobb og så skole hadde jeg blitt veldig lei meg for å sovet meg igjennom konserten.

Jeg var ikke sånn veldig ond..

You Are 32% Evil

A bit of evil lurks in your heart, but you hide it well. In some ways, you are the most dangerous kind of evil.

How Evil Are You?

Får ikke sove..

Jeg skal opp halv seks, og tenkte jeg skulle være flink pike og legge meg tidlig. Kom meg i seng rundt halv elleve, og sovnet ikke lenge etter. Ti over tolv våknet jeg igjen. Har ligget i sengen og vridd meg uten å få sove. Jeg blir nesten stresset, jeg vet jeg har mye å gjøre i morgen. Først seks timer med forelesning, rett på jobb og så National Bankkonsert på Rockefeller. Jeg vil helst ikke være trøtt klokken seks i morgen, men nå er det faktisk under to timer til jeg skal opp.

Jeg begynner å bli veldig sulten også, men kan ikke begynne å spise midt på natten. Vi har ikke brød, og å begynne å lage havregrøt nå er vel ikke noe særlig. Sukk, jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje ta en liten makeover på bloggen min.. Den ser ikke veldig innbydende ut akkurat.

Idiotfetter

I dag fylte fetteren min 30 år, noe man skulle tro skulle bli en hyggelig sammenkomst. Kvelden starten med familie og endte med kamerater. Jeg har aldri truffet vennene til fetteren min før, og var positivt overrasket. Problemet var den yngste fetteren min. Han er 28 år, men er totalt uten empati. En ganske ignorant og selvgod type. Han begynte å diskutere med søsteren min om fremtiden hennes. Hun ble til slutt på gråten og ba han om å slutte å prate om det. Til tross for dette fortsatte han. Det endte med at hun ikke ville være der lenger, og siden hun er lillesøsteren min bestemte jeg meg selvfølgelig for å dra med henne.

Han kom ut i gangen og sa at det ikke hadde vært meningen og at han tydeligvis hadde truffet et ømt punkt. Dette går fint tenkte jeg. Nå ber han om unnskyldning og ting blir bra. Du skjønner ikke hva jeg mener, sa søsteren min. Jeg greier ikke å forklare min side av saken. Hva faen er dette for en Stovnerholdning presterte fetteren min å svare. Da merket jeg at jeg ble enda mer sinna. Stovnerholdning? Hva er det for en ting å komme med. Min søster svarte at hun mistet lysten på å bli med på familiesammenkomster i fremtiden. Så begynte han å trekke meg inn i det. Jeg visste ikke at det var sånn DERE ser på det. Hva hadde jeg med saken å gjøre? Jeg har fortsatt lyst til å treffe familien, men samtidlig har jeg lyst til å støtte søsteren min som er det kjæreste jeg har. Er hun lei seg og vil gå hjem, går jeg med henne. At folk kan være så lite empatiske sjokkerer meg. En ting er å ikke gi seg når noen sier at nok er nok, men å i tillegg fortsette etter at man har begynt å bli venner er utenfor min forståelse. Enkelte mennesker greier tydeligvis ikke å se utenfor sin egen navle.

Forvirret

I dag trodde jeg at jeg våknet halv syv, men så viste det seg at klokken var halv åtte. Jeg skulle uansett ha stått opp klokken kvart på seks, så jeg visste at jeg kom til å komme for sent til forelesningen. Det at klokken egentlig var halv åtte ødela vel ganske mye, jeg kommer rett og slett ikke til å komme meg på noen forelesning i dag.

Nå bør vel denne anledningen benyttes til å lese noe fornuftig, men jeg har mest lyst til å lage meg en kopp te og sette meg på trappa i sola og lese en av de bøkene jeg kjøpte på fredag. Det andre fristende alternativet er å lage meg en kopp te og bli liggende i senga og se en film. Uansett må jeg på jobb klokken tolv, så det blir ikke tid til begge deler.

Jeg har hatt en voldsom trang til å kjøpe ting i det siste. Spesielt dvd'er og bøker. Problemet er at jeg har flere bøker og dvd'er enn jeg rekker å komme gjennom. Jeg konsumerer ikke like mye som jeg kjøper, og det begynner å hope seg opp av filmer jeg skulle sett og bøker jeg skulle ha lest. På toppen av dette har jeg altså lyst til å kjøpe mer. Jeg har flere ganger ønsket at jeg var kunde nummer 1 000 000 og fikk plukke med meg så mye jeg ville på en time. Egentlig er det et ganske dumt ønske når man først skal ønske seg noe usannsynlig. Jeg skulle heller vært barn nummer 1 000 000 000 som ble født i Norge, og kunne få ta det jeg ville. Dette måtte vært i butikker da selvfølgelig, så jeg ikke rammet noen privatpersoner med grådigheten min. Butikkene skulle fått penger fra barn nummer 1 000 000 000 fondet som ble opprettet for mange år siden og hadde vokst seg stort. Eller så skulle jeg gjort som han her..

Phu

Der var jeg ferdig med en eksamensoppgave som skal leveres i morgen. Den ble utlevert i januar, men som vanlig var jeg ikke smart nok til å begynne på den da. Det var ikke store greiene, men jeg greide selvfølgelig å utsette den til i kveld. Sånn er jeg alltid, at jeg aldri kan lære. Spesielt med tanke på at jeg må opp halv seks i morgen.

Jeg klager på at andre aldri lærer, men akkurat dette er en ting jeg ikke lærer selv. Jeg lurer på hva som må til for at jeg skal greie å ta meg selv i nakken. Problemet er ikke bare det at jeg begynner å skrive en oppgave kvelden før, jeg begynner også å lese til eksamen kvelden før. Jeg sitter kvelden før med lukten sv ny bok foran meg. Jeg har nemlig ikke lest noe hele skoleåret. Det ender med at jeg blir irritert for at det er uoverkommelig, og ender med å drite i hele greia og få en heller middelmådig eksamenskarakter.

Hvis noen andre har hatt samme problemet, men greid å gjøre noe med det mottas tips med stor takk..

Savn

I dag er det to år siden sist jeg så pappa. To år siden jeg fikk den telefonen jeg håper jeg aldri får igjen, men som var uungåelig. To år siden de ringte og sa at nå dør faren din. To år siden jeg satt hysterisk i bilen på vei til sykehuset, siden jeg stormet inn for sent, siden jeg holdt hånden hans. Den var kjølig, men ikke kald. Det kjentes ut som at han hadde vært på tur med hunden. Jeg savner pappaen min.

Bart

I dag da jeg var på Oslo City så jeg en mann med Hitlerbart. Han var riktig nok fra Asia, men jeg hadde ikke trodd det var noe man ville anlegge uansett..

Bilder og sånt

Jeg fant en link i en svensk blogg (husker ikke hvilken) og jeg må si jeg ble veldig fasinert av hva de får til (trykk på portfolio og se på før/etter bildene). Skulle ønske jeg også var så flink. Da skulle jeg hatt mange fine bilder av meg selv..

Problemet er vel det at jeg ikke er fotogen, ikke flink til å ta bilder og ikke god i photoshop, så jeg får greie meg med stygge bilder.

Et lite likviditetsproblem

Jeg skulle gjerne ha møtt en kjekk og rik mann som ville gifte seg med meg. Han trenger egentlig ikke være så veldig kjekk. Han behøver ikke å gifte seg med meg heller, bare han vil betale regningene mine. Det er ikke nødvendig at det er en mann, det kan godt være en dame. Hvis hun vil, betale regningene mine altså. Jeg trenger bare hvem som helst. Kan noen hjelpe meg med regningene mine!

Oi oi

Denne sykdommen begynner å bli farlig. Det var like før jeg kjøpte Gilmore Girls kopper. Jeg tror det hadde vært et av de dummeste kjøpene jeg hadde gjort. Jeg ser på Gilmore Girls innimellom, det må jeg nesten innrømme, men det er ikke grunn til å kjøpe to kopper for 300 kr av den grunn. Nei, nå må jeg bli frisk snart.

Jeg holder på å laste ned diverse lydbøker også. Tenkte at det kunne være fint å høre på når jeg ligger syk. Problemet er vel at jeg ligger i graven innen de blir ferdige. De som har disse bøkene på dataen sin er enten ikke på lenge nok til at jeg blir ferdig, eller så har de satt en gnien grense for hvor mange som kan laste ned fra dem av gangen. Hadde bare alle vært like greie som meg ville verden vært et fint sted å leve..

Snufs

Usj, jeg er syk. Hver dag tenker jeg at nå er jeg skikkelig dårlig, så nå blir det bedre igjen. Det har ikke skjedd hittil, føler meg bare dårligere. Nå har jeg gått glipp av en hel ukes forelesninger og har ikke orket gjøre noe fornuftig i det hele tatt. Dagene har gått til å laste ned musikk og sjekke tvprogrammet.

Det er litt skummelt å være syk. Det er veldig mye jeg har lyst til å kjøpe på nett, men jeg har ikke råd til det. Tid til det har jeg derimot alt for mye av, så jeg ligger og kikker og legger ting i handlekurver før jeg tar til fornuft og lukker siden. Jeg må bli frisk snart så jeg ikke faller for fristelsen. Det er vanskelig å holde seg i skinnnet så lenge.

Jentekveld

På lørdag hadde jeg fem venninner på middag. En veldig hyggelig kveld og natt. Da morgnen nærmet seg fortalte den ene venninnen min at typen hennes banker henne. Han har slått ut tennene hennes en gang og hun vet ikke hva hun skal gjøre. De har barn sammen, og hun tør ikke helt å flytte. Vi sa at hun kan komme og bo hos noen av oss når hun vil, vi kan passe sønnen hennes hvis hun trenger det. Det er frustrerende at det ikke er mer vi kan gjøre, ikke som jeg kommer på iallefall. Hun bør jo gå fra han, men det er lett å si når man ikke sitter oppi det selv. Hun har ingen familie hun kan gå til heller. Jeg håper bare hun greier å komme seg vekk før sønnen hennes tar skade av det også.

Jøss

I dag kom kameraet mitt. Det eneste negative var at han ringte da han var rett borti gata, og jeg hadde ikke en gang stått opp. Jeg måtte dra på meg det første og beste jeg fant på gulvet og håpet han ikke skulle være kjekk. Han var vel rundt 45 så jeg hadde ingen ting å frykte. Jeg er positivt overrasket over hvor bra alt har gått. Jeg hadde forventet at det skulle ta en evighet før jeg fikk det, men det var ikke tilfellet. Da er det bare å knipse i vei igjen, men ikke i dag.

Nå skal jeg på akupunktur. Mamma spanderer på meg fordi hun synes jeg er så slapp. Kan ikke si det har hatt noen effekt hittil, men man vet jo aldri.

En liten samtale

Jeg hadde en samtale med en fyr her om dagen, fra Sogndal av alle steder.

Fyr: Du som er derfra, kanskje du kjenner Mr.X?
Jeg: Ja, det gjør jeg..
(Hadde en liten affære med han i 2000)
Fyr: Ok, han er en kamerat av meg. Har du msn-adressen hans?
Jeg: Nei, den har jeg ikke.
Fyr: Vil du ha den av meg?
Jeg: Hehe, tror du i så fall må spørre han om det først.
(Hadde en liten affære med han i 2003 også, eller et par ble det kanskje)
Fyr: Jeg kan spørre han neste gang jeg prater med han jeg.
Jeg: Eh, ok.
Jeg: Hvordan går det med han da? Er han fortsatt sammen med psykopatiske Ms.X?
Fyr: Neida, det er heldigvis slutt.
Jeg: Det var bra, virket ikke som et helt sunt forhold..
Fyr: Han har fått seg ny dame.
Jeg: Åh, så hyggelig da, hun er litt bedre håper jeg?
Fyr: Jada, han er forlovet.
Jeg: Oi.
(og en bitteliten en i 2005..)
Fyr: Og han skal bli pappa.
Jeg: Jøss.
Fyr: Ja, ting går litt bedre nå.

Det er veldig så fort det går i svingene for enkelte må jeg si, pratet sist med han i høst. Og tror kanskje ikke han vil ha meg på msn..

Drømmer

Jeg har så mye jeg vil gjøre. Så mange drømmer og planer, men jeg gjør ikke noe med det. Jeg lar det være med tenkingen. Jeg dagdrømmer og er ikke helt til stede. Sitter på forelesning eller leser og oppdager at jeg ikke har fått med meg et ord de siste fem minuttene.

Jeg vet hva jeg vil, jeg vil høre på musikk, jeg vil lese bøker, jeg vil gå rundt i byen og se på mennesker, ta bilde, jeg vil drikke kaffe i solen, jeg vil se på stjernene på vinterhimmelen, jeg vil være kreativ, jeg vil gjør ting i mitt eget tempo, og det skal være mine ting, ikke ting jeg må gjøre på grunn av samvittigheten min.

Jeg tror jeg er på et galt spor. Jeg studerer feil fag og det gjør meg demotivert. ikke bare demotivert i forhold til skolen, men i forhold til livet. Jeg mister pågangsmotet. Jeg blir sittende og tenke på hva jeg vil i stedet for å gjøre noe med det. Jeg vil studere industridesign, men jeg er redd for å ikke komme inn. Redd for å gjøre feil.

Selvfølgelig har hva jeg kan gjøre sine begrensninger på grunn av pengene også. Jeg vil reise, se gamle byer som Roma og Praha, jeg vil se savannene i Afrika, jeg vil se Asia. Jeg vil kjøpe musikk og bøker, ha alle de bøkene jeg vil lese, ha all den musikken jeg vil høre på stående i hyllen.

Men jeg har ikke motet til å gjøre noe med det, jeg er redd for å miste det trygge, det vante i livet mitt, redd for at ting ikke kan bli som det var hvis jeg gjør for store endringer.

Jeg vil åpne en liten butikk og selge fine ting, men jeg har ikke råd, tør ikke.. Kunne jeg bare ha vært litt modigere.

Telefonangst og sjokoladekake

Jeg har telefonangst. Jeg er redd for å prate i telefonen, ikke med folk jeg kjenner men med fremmede.

Jeg var 13 år og skulle på audition i Oslo. Det var vinter og en sånn dag som det er i dag, eller var på mandag. Det hadde snødd masse og var kaos. Pappa var ikke hjemme, så jeg og mamma skulle ta taxi inn til byen. Jeg ringte i god tid for å bestille taxi. Mamma sa det var best å være ute i god tid på grunn av kaoset. Vi fikk heller gå på kafè hvis vi var for tidlig ute.

Det hadde gått en time og fortsatt ingen taxi. Jeg ringte tilbake for å høre hvor den ble av.

Taxidame: Men du har ikke bestilt noen taxi
Jeg 13 år: Jeg bestilte for en time siden
Taxidame: Nei, det har du ikke gjort
Jeg 13 år, lettere hysterisk: Jo, jeg bestilte og jeg skal ha en taxi nå
Taxidame: Jeg kan legge inne en bestilling nå, men det er lang ventetid
Jeg 13 år, litt mer hysterisk: Jeg bestilte for lenge sidenn og er ikke interessert i å bli satt i noen kø, jeg skal ha den nå!
Taxidame: Men lille venn..
Jeg 13 år, sint: Jeg er faen meg ikke din lille venn
Taxidame: Men lille venn, hør her..
Jeg 13 år, sint og gråter: Ikke kall meg lille venn, jeg er ikke din venn og kommer aldri til å bli det!
Taxidame: Da bestiller jeg en taxi til deg nå lille venn
Jeg 13 år, skriker: Faen, bestill den jævla taxien da
Provoserende taxidame: Greit, da kommer den med en gang den er ledig da, vennen min
Jeg 13 år, rasende: Legger på

Dette er nå elleve år siden, men jeg har fortsatt ikke glemt samtalen. Jeg hater sånt, og i dag måtte jeg ringe til hp-kundeservice.

Jeg kjøpte et digitalkamera for en måned siden. Det var noen streker i displayet, men jeg tenkte ikke så mye mer over det. Så plutselig var det noen svarte flekker rundt strekene, huff da tenkte jeg, dette bør jeg gjøre noe med, men orker ikke enda. Dagen etter var displayet hvitt, svart og strekete. Jeg sendte mail til de jeg hadde kjøpt det fra. Du må ringe hp og prate med dem var svaret. Jeg kjente det knøyt seg i magen min. Jeg utsatte samtelen i tre dager, men jeg tok mot til meg og ringte. De tror sikkert ikke på meg tenkte jeg, de gidder sikkert ikke fikse det. Han kommer til å bli sint, si at det er min egen feil.

Sånn gikk det ikke i det hele tatt, han var veldig hyggelig. Sa at jeg skulle få ett nytt innen seks virkedager.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så redd for sånt, de fleste er jo hyggelige og ikke taxidamebitcher. Jeg er redd for å bli beskylt for å være løgner, jeg er redd for å miste kontroll og begynne å gråte. Jeg er redd for å måtte vise en negativ side ved meg selv, jeg er rolig og sindig og det skal mye til for å vippe meg av pinnen. Det er kanskje derfor jeg er så redd, jeg er ikke vant til å være sint.

Det gikk bra denne gangen også, og gjorde en fin dag litt bedre. Dagen har blitt brukt til å ta et par vinterbilder i hagen, spise sjokoladekake, drikke te, høre på musikk og begynne på en ny

bok. Den burde vel strengt tatt ha blitt brukt til å dra på mikroforelesning, men jeg synes vel den har vært bedre sånn som den ble.

Dagens vinterbilde

Morgenkvalme

Mandag 6. februar klokken 06.30. Høylydt banning ute. Jeg legger puten over hodet for å stenge lyden ute, det er fortsatt to og en halv time til jeg skal opp. Mer banning og sverting. Klokken 07.10. Søster kommer gråtende inn på rommet mitt, bilen sitter fast i snøen utenfor garasjen, og hun skal være på jobb klokke halv åtte. Det er som kjent mye kø på E18 om morgenen, og hun kommer garantert for sent.

Som den geme søsteren jeg er, står jeg opp og blir med ut. Vi graver frem hjulene, strør, og greier å dytte bilen inn i garasjen igjen etter mye arbeid. Snøfreseren har ikke blitt brukt i år grunnet en hyggelig nabo. Vi haler og drar, og etter mye om og men får vi den i gang. Jeg freser hele gårdsplassen.

Klokken 08.00. Hun kommer seg av gårde. Jeg rydder opp og går inn igjen. Armene mine rister, jeg er helt utslitt. Fysisk arbeid klokken syv uten mat og drikke er ikke helt min greie. Jeg spiser og legger meg, orker ikke å dra på forelesningen grunnet kvalme. Jeg bør virkelig begynne å trene litt. Nå ber jeg bare til de høyere makter om at meterologene tar feil, og at det ikke blir mer snø i natt igjen..

Vel..

Jeg får teste ut dette jeg og da.. Siden alle andre gjør det mener jeg. Selvom mamma alltid har sagt at man ikke skal gjøre som alle andre, så trenger man vel ikke alltid å gjøre som mamma sier heller.

Pannekaker og kladdeføre

Når jeg steker pannekaker liker jeg at røra flyter utover uten alt for mye hardt arbeid, og at den ikke sitter fast i panna. Det pleier som regel å være vellykket, men stekespanden er lite samarbeidsvillig. Den setter seg fast i pannekaken når jeg skal snu den, og det resulterer i at den blir krøllete og hullete. Selvom jeg bytter stekespade til en annen type får jeg det samme problemet. Det er nesten så man skulle tro at stekespadene rottet seg sammen mot meg enkelte dager.

Det beste hadde så klart vært en pannekakemaskin hvor jeg bare kunne helle røren oppi, og det kom ferdige pannekaker ut i andre enden. De skulle helst ha kommet i en rasende fart så jeg slapp å vente lenge på maten. Problemet med sånne maskiner er at de tar mye plass og kan bare brukes til en ting. Derfor måtte det gått an å brette den sammen så den ble liten og passet fint inn i de overfylte skapene mine. Det hadde vært noe det..