Idiotfetter

I dag fylte fetteren min 30 år, noe man skulle tro skulle bli en hyggelig sammenkomst. Kvelden starten med familie og endte med kamerater. Jeg har aldri truffet vennene til fetteren min før, og var positivt overrasket. Problemet var den yngste fetteren min. Han er 28 år, men er totalt uten empati. En ganske ignorant og selvgod type. Han begynte å diskutere med søsteren min om fremtiden hennes. Hun ble til slutt på gråten og ba han om å slutte å prate om det. Til tross for dette fortsatte han. Det endte med at hun ikke ville være der lenger, og siden hun er lillesøsteren min bestemte jeg meg selvfølgelig for å dra med henne.

Han kom ut i gangen og sa at det ikke hadde vært meningen og at han tydeligvis hadde truffet et ømt punkt. Dette går fint tenkte jeg. Nå ber han om unnskyldning og ting blir bra. Du skjønner ikke hva jeg mener, sa søsteren min. Jeg greier ikke å forklare min side av saken. Hva faen er dette for en Stovnerholdning presterte fetteren min å svare. Da merket jeg at jeg ble enda mer sinna. Stovnerholdning? Hva er det for en ting å komme med. Min søster svarte at hun mistet lysten på å bli med på familiesammenkomster i fremtiden. Så begynte han å trekke meg inn i det. Jeg visste ikke at det var sånn DERE ser på det. Hva hadde jeg med saken å gjøre? Jeg har fortsatt lyst til å treffe familien, men samtidlig har jeg lyst til å støtte søsteren min som er det kjæreste jeg har. Er hun lei seg og vil gå hjem, går jeg med henne. At folk kan være så lite empatiske sjokkerer meg. En ting er å ikke gi seg når noen sier at nok er nok, men å i tillegg fortsette etter at man har begynt å bli venner er utenfor min forståelse. Enkelte mennesker greier tydeligvis ikke å se utenfor sin egen navle.